Store Oksenøya/Oxenøen, også kalt Storøya/Storøen, hadde gårdsnummer 42.

Gården ble ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.). Gården ble senere krongods og hørte til stattholderen (representant for kongen), senere til stiftamtmannen (høyeste embetsmann i området). Prins Christian Frederik, regent i Norge i 1814 og senere konge i Danmark, bygslet (leide ut) gården i 1814 til løytnant Müller, som er oppført som eier i 1838.

Storøen var en forholdsvis liten gård, men hadde stor melkeproduksjon.

Det var dampskipsforbindelse fra Storøen til Kristiania. Se detaljkart

Eldre kart viser at det ble bygget en demning mot sjøen for tørrlegging av lavtliggende dyrkingsjord, og at det ble satt opp en vindpumpe.

Etter andre verdenskrig (1940–1945) ble gården kjøpt av staten som et ledd i forberedelsene til utvidelse av flyplassen på Fornebu. Husene på gården, og Solbakken (se nedenfor), ble revet i 1959 da øst-vestrullebanen mot Torvøya ble bygget.

Solbakken
Husmannsplassen Solbakken (Gårdsnr. 42, Bruksnr. 2) hørte til Store Oksenøya og lå ytterst på Storøya med dampskipsbrygge like ved. Den ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen som da ble selveier. Dette ble senere et sommersted for billedkunstner Hans Gude.
Se nederste bilde.

Det lå også et bolighus som het Storøyasund (Gårdsnr. 42, Bruksnr. 3) ca. 100 meter nord for Solbakken.

Se også detaljkart og Kart med historiske navn

Kilder:

Bærum bibliotek

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lokalhistoriewiki

Bærum kommune: Forstudier av verneinteresser på Fornebu

Bærumskart