Store Oksenøya og Solbakken
Store Oksenøya/Oxenøen, også kalt Storøya/Storøen, hadde gårdsnummer 42.
Gården ble ryddet i yngre jernalder (550 evt.–1050 evt.). Gården ble senere krongods og hørte til stattholderen (representant for kongen), senere til stiftamtmannen (høyeste embetsmann i området). Prins Christian Frederik, regent i Norge i 1814 og senere konge i Danmark, bygslet (leide ut) gården i 1814 til løytnant Müller, som er oppført som eier i 1838.
I 1873 ble gården solgt til trelasthandleren Julius Jakelln (1832–1919) fra Bodø. Etter å ha bodd en periode i Spania, etablerte han seg i hovedstaden, hvor han ble sentral i etableringen av den norske sementindustrien. Familien Jakelln ble store eiere i det som utviklet seg til industrikonglomeratet Norcem.
Storøen på Fornebu ble familiens sommersted, mens gården ble drevet med full besetning av en bestyrer. Major og skipsreder Alf Jakhelln overtok gården etter sine foreldre, og i 1932 fikk han erstattet det gamle våningshuset med en ny hovedbygning som ble tegnet av den anerkjente arkitekten Arnstein Arneberg. Jakhelln ble ikke helt tilfreds med lysinnfallet i stuene, og en ekstra stuefløy ble derfor tilføyet.
Da det på slutten av 1950-tallet ble klart at eiendommen måtte vike for øst-vestrullebanen som skulle bygges på Fornebu lufthavn, kjøpte Alf Jakhellns sønn, Harald, den langt større gården Jølsen, nord for Lillestrøm. Da husene ble revet på Storøen, tok han med seg Arnebergs flotte dører og satte dem inn i den nye hovedbygningen på Jølsen.
Storøen var en forholdsvis liten gård, men hadde stor melkeproduksjon.
Det var dampskipsforbindelse fra Storøen til Kristiania. Se detaljkart
Eldre kart viser at det ble bygget en demning mot sjøen for tørrlegging av lavtliggende dyrkingsjord, og at det ble satt opp en vindpumpe.
Etter andre verdenskrig (1940–1945) ble gården kjøpt av staten som et ledd i forberedelsene til utvidelse av flyplassen på Fornebu. Husene på gården og plassen Solbakken (se nedenfor) ble revet i 1959 da øst-vestrullebanen mot Torvøya ble bygget.
Solbakken
Husmannsplassen Solbakken (Gårdsnr. 42, Bruksnr. 2) hørte til Store Oksenøya og lå ytterst på Storøya med dampskipsbrygge like ved. Den ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen som da ble selveier. Dette ble senere et sommersted for billedkunstner Hans Gude.
Se nederste bilde.
Det lå også et bolighus som het Storøyasund (Gårdsnr. 42, Bruksnr. 3) ca. 100 meter nord for Solbakken.
Se også detaljkart og Kart med historiske navn
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Bærum kommune: Forstudier av verneinteresser på Fornebu
Bærumskart
